Bevisstgjøring av vaner

Advertisement

Den siste tiden har jeg tenkt mye på hva som skal til for at jeg skal kunne være lykkelig på sikt. Hva er det jeg kan gjøre idag for at jeg i fremtiden kan se tilbake på livet uten anger? Ett punkt som det virker som alle store tenkere og som all forskning er enige om er en viktig ingrediens i jakten på lykke er venner og nære relasjoner. Så jeg har tatt tak i hvordan jeg kan skape gode vaner som gjør det lettere for meg å stifte bekjentskap.

Viljestyrken er en fornybar men begrenset ressurs. Jeg tror at vi har en begrenset mengde viljestyrke. Hver gang vi gjør noe  vi egentlig ikke vil eller gjør noe som krever mye innsats tappes viljestyrkekontoen. Nettopp på grunn av dette har jeg brukt mye tid på en viktig ting. Vanenene mine. Bygge nye gode vaner og bli kvitt dårlige. Jeg har kommet fram til en slags konklusjon. Den eneste måten å bygge vedvarende positive forandringer er å bygge gode vaner. Viljestyrken er rømmende og er ikke alltid tilgjengelig når du trenger den som mest. Vaner er automatiske.  Noe vi gjør uten å måtte tenke.

De vanene jeg har fokusert på den siste tiden har vært sosiale vaner. Jeg er mer bevisst på hvordan jeg oppfattes av andre. Og er klar over at folk flest gjør seg opp en mening om meg før jeg i det hele tatt har nådd å si ett ord og at det derfor er viktig å gi ett godt første inntrykk. Når jeg introdusere meg smiler jeg, konsentrer meg om å snakke klart, gir ett fast håndtrykk, men som ikke nødvendigvis etablerer noen form for dominans. Jeg anstrenger meg for å huske navnet og ting eller temaer som virker å være av interesse for personen jeg møter. Jeg er bevisst på hvilken respons personen ønsker å jeg gir responsen de søker. Om noen spør hvordan dagen min har vært prøver jeg å unngå korte generiske svar. Jeg prøver heller å se etter noe morsomt som har hendt og fortelle om det. Når jeg spør andre hvordan det går med dem tar jeg en genuin interesse. Jeg lytter, stiller oppfølgingsspørsmål og er bevisst på å ha ett åpent kroppspråket som er kongruent med det jeg ønsker å formidle. Jeg setter etter morsomheter som jeg kan ta tak i som stiller personen jeg snakker med godt lys. Jeg prøver også å speile persons væremåte til enn vis grad. Om personen bruker mye ironi bruker jeg gjerne mye ironi. Om personen jeg snakker med har ett animert kroppspråk prøver jeg å være mer animert. Om samtalen ikke flyter automatisk ser jeg etter fellestrekk. Enten i utsende, væremåte eller en felles opplevelse av settingen og prøver å ha en lett litt overfladisk samtale med utgangspunkt i fellesnevneren. Jeg prøver å ta kontroll over samtalen om samtalen stopper opp. Men viktigst av alt. Isteden for å tenke at det er mye som står på spill tenker jeg at om vi ikke kommer overens til syvende og sist er det av liten betydning.

Jeg prøver også å endre vanene som jeg har når det kommer til interaksjonen jeg har til daglig med fremmede. For eksempel personer i serviceyrker. Når jeg er på butikken f.eks og kommer fram til kassen snakker jeg rolig med et smil om munnen.Har kortet klart for å gjøre dagen til de som sitter bak kassen litt lettere. Jeg sier takk. Om jeg ønsker kvittering spør jeg på en vennlig måte om jeg kunne fått kvittering. Jeg ser de øynene smiler og sier takk. Siden jeg har jobbet i såpass mange service yrker og vet hvor mange sure personer man møter på en dag er dette noe jeg anstrenger meg hardt for å følge. Ingenting av det jeg forteller om her er spesielt uvanlig. Det eneste jeg prøver å gjøre er å være bevisst. Og innse at det koster meg mindre energi på en dårlig dag å være vennlig en å bli oppfattet som negativ og sur.

Her om dagen var jeg på jobb som resepsjonsvekter på hotellet. Det var en ny jente som hadde begynt å jobbe i resturanten. Jeg spurte om hun var ny og forklarte at jeg spurte siden jeg ikke hadde sett henne her før. Hun var utrolig åpen å hyggelig og fortalte at hun akkurat hadde flyttet tilbake til byen etter 10 år borte. Jeg spurte også om alderen hennes og spurte om hun studerte. Hun fortalte at hun fylte 20 år om 3 dager. Denne jenta var helt fantastisk. Hun var selvsikker, utrolig blid, smilte fra øre til og øre, hun var humoristisk, hadde et åpent kroppspråk å var utrolig enkel å snakke med. Jeg beundret henne. Opplevelsen av å snakke med henne var friksjonsløs.

I løpet av natten mens jeg hadde pause på jobb bestemte jeg meg for å legge henne til som facebookvenn. Etter at jeg hadde lagt henne til inviterte hun meg i bursdagen hennes som hun skulle feire i helgen. Jeg syntes det var kjempemorsomt å bli invitert selv om vi akkurat hadde møttes. Tidligere for 2 måneder siden ville jeg helt sikkert kommet med en eller annen slags unnskyldning, men nå sa jeg at jeg selvfølgelig hadde lyst å komme og at det kom til å bli kjempe gøy.

En av de tankemønstrene jeg prøve å endre har med hvordan jeg ser fram til ting. Jeg prøve å unngå å tenke på alt som kan gå galt. Og prøve å minne meg selv på at det verste som kan skje absolutt ikke er så ille. Det er en liten risiko å ta for en potensiell stor gevinst. Selv om alt bare skulle gå rett i dass har jeg i det minste forhåpentligvis en morsom historie jeg kan fortelle ved en senere anledning. Men jeg vet jo fra erfaring at jeg mest sannsynlig kommer til å storkose meg. Det største hinderet er vanligvis bare å komme seg ut.

Den siste vanen som jeg har fokusert mye på har med måten jeg evaluere positive vs negative hendelser. De fleste av oss har en tendens til å vektlegge negative hendelser i mye større grad enn en positiv hendelse av samme proposjon. En negativ hendelse gjør oss mer ulykkelig enn en tilsvarende positiv hendelse gjør oss glad. Dette er noe som jeg også merker i aksjetradingen min. Jeg føler mer smerte av ett 5% tap enn jeg føler lykke av ett 5% vinn. Faktisk føler jeg mer smerte av ett 5% tap enn lykke av et 10 % vinn eller 15% vinn. Dette til tross for at tradet var gyldig og ett godt trade hvor alle parameteren linet opp. Siden min personlighet har en tendens til å fokusere på det som kan forbedres har jeg brukt mye tid i det siste på å være bevisst på det som allerede er bra. Det som allerede fungere. Og de tradene hvor jeg virkelig følte jeg håndterte tradet eksemplarisk. Jeg prøver også å være mer glad og ekstatisk når jeg har store gevinster og prøver å sette det i perspektiv når jeg taper. Jeg minner meg selv på at jeg er forberedt på å ta ett lite tap og at det er forventet. Jeg minner meg selv på at tapet er lite i et større perspektiv og at jeg viste før jeg gikk inn at dette var summen jeg var villig til å risikere.Jeg minner meg selv på at jeg har en god balanse mellom risiko og gevinst og at jeg alltid tidligere har tjent tilbake det jeg har tapt selv om det av og til har tatt litt lengre tid en forventet.

Å sette alt dette ut i praksis har vært gøy. Jeg er blitt flinkere til å snu dårlige dager før de spinner helt ut av kontroll. Og jeg merker at jeg er mer selvbevisst, men på en herlig måte. Jeg ser etter mulige løsninger istedenfor problemet i seg selv. Siden exen og jeg slo opp føler jeg for første gang at jeg har kontroll igjen. Det er en herlig følelse 🙂

 

Advertisement